FEB
16
0

Fredagslappen uke 7

pdfFREDAGSLAPPEN UKE 7

pdfProgram skidag 21.02.2018- barnetrinn

pdfInformasjon Hafjell 23.02.2018 - ungdomstrinn

pdfKarneval 23.03.2018

Les mer
37 Treff
FEB
09
0

Fredagslappen uke 6

pdfFREDAGSLAPPEN UKE 6

Les mer
52 Treff
FEB
02
0

Fredagslappen uke 5

pdfFredagslappen uke 5

Les mer
61 Treff
JAN
26
0

Fredagslappen uke 4

pdfFREDAGSLAPPEN UKE 4.

Les mer
56 Treff
JAN
19
0

Fredagslappen uke 3

FREDAGSLAPPEN UKE 3 – 19.01.18 – STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN

Fra klassene:

2/3.klasse: Vi øver bokstaver og lesing, og løser kryssord av ulike slag. I dag hadde vi vaffelsteking på kjøkkenet før storefri, og gode lukter sivet ut i gangen. Vi fortsetter med samme stoff i hovedfag en uke til, og så er det tilbake til tallenes verden.

4.klasse: Holder fortsatt på med ur-yrkeperioden med «fiskeren» i fokus, der fortellerstoffet stadig er Johan Bojers «Siste viking». Vi har lært at «gadhus morhus» er skrei, og at fisk som går i stim, kalles for pelagisk fisk. Videre har vi laget fisker klippet ut i lerretsstoff og lagt oppi garnet som henger ned fra taket, så nå har vi fått en solid fangst!

7.klasse: Èn av 2 uker med brøk er unnagjort. Vi har for det meste klippet mange helheter i deler, laget regnestykker av dem og gitt dem til hverandre. Primtallene har vi også løftet opp fra hukommelsen.

PEDAGOGISK HJØRNE:

Om hovedfagstimen i steinerskolen.

Den lange hovedfagstimen ved skoledagens begynnelse er et særmerke for Steinerskolen. At disse timene også henger sammen i perioder på 2-4 uker med samme faglige tema, bidrar ytterligere til å styrke det kontinuerlige, samlende i undervisningen. Før elevene går inn i klasserommet, blir de møtt av klasselærer som håndhilser på dem alle. Dette har vært en tradisjon i steinerskolens snart 90-årige tradisjon. Det kan være mange måter å organisere en hovedfagstime på, men den kan gjerne være slik som skissert under:

Skoledagen starter med en hovedfagstime (tilsv en dobbelttime) som dagens første time. Hovedfagstimen er lang og gir rikelig plass til fordypelse. Men fordi den er så omfattende, må den være variert om den ikke skal bli trettende. Variert vil si at den veksler mellom bevegelse og ro, mellom adspredelse og konsentrasjon, mellom latter og alvor. Bevisst appelleres det til mange sanser. Egentlig skal hele opplevelsesregisteret tas i bruk. Slik blir barna både mottagende og egenaktive.

Et viktig pedagogisk redskap for å oppnå dette er en tredeling av timen: Man starter med et morgenvers, som alle steinerskoler over hele verden har felles. Det er ett vers for barnetrinnet, og ett for de øvrige trinnene. Morgenverset markerer at «nå begynner vi, nå samler vi oss og er klare for dagen.» Deretter følger en kunstnerisk del: Her gjør man et utvalg: Man kan man ta et vers eller regle, man kan synge eller ta en lek, man kan ha ulike bevegelsesleker og folkedans, eller spille på et instrument. Mange prøver seg også på sjonglering. Klarer du å gripe en ball (eller flere!), kan du lettere begripe en faglig sammenheng senere. Denne del av timen bringer etter hvert klassen til ro, viljeselementet har fått utfolde seg i fellesskapet, og det blir godt å sitte ned en stund.

Annen del av timen, arbeidsstunden, begynner med tilbakeblikket; gårsdagens stoff bringes opp som gjenfortelling, samtale eller i ettertanke. De indre bilder fra i går klarner; noen har tenkt på noe, noen har kanskje drømt. Dette er samtidig klassens møte med seg selv; elevene ser og opplever hverandres egenart. Denne del av timen glir naturlig over i en kunstnerisk bearbeidende virksomhet; det tegnes, skrives osv. Mange lærere legger vekt på å få til en lang og rolig arbeidsstund fordi de har innsett det dyptvirkende i den aktive ro som eget arbeid medfører.

Tredje del av timen er viet nytt stoff: Fortellingen går videre; gårsdagens oppbyggende spenning får sin utløsning, eller læreren tar rett og slett opp et nytt tema. For elevene kan dette bli timens høydepunkt, men erfaringen sier at mange barn i vår tid må lære å lytte! Evnen til å danne egne bilder er svekket av alle de påtrengende bilder som det ikke er mulig å skjerme dem helt for.

Nå må denne tredelingen av timen ikke oppfattes som noe stivt skjema. De tre delene er ikke like lange, men de har hver sin karakter eller kvalitet. Meningen er å ta i bruk alle deler av sjelelivet i barnet; erindring – tenkning, opplevelse – følelse og viljesutfoldelse. Ingen av disse sidene skal ligge brakk, ingen av dem skal fremheves som mer verdifull. Det er ikke bare hodet som skal gå på skolen.

En slik arbeidsform passer ikke bare i de første klassene, men kan enkelt tillempes i de fleste fagene på alle klassetrinn. Det gir tilegnelsen en fordypning den ellers ikke kunne fått.

Derimot er oftest de øvrige fagtimer av kortere varighet, fra 45-60 minutter. Generelt kan vi si at det er de teoretiske fagene som har mest å vinne på den lange hovedfagstimens arbeidsform. De fagene som krever kontinuerlig øvelse gjennom hele skoleåret, kommer derfor som faste uketimer. Det gjelder alle kunstneriske og håndverksmessige fag samt norsk, matematikk, fremmedspråk og gymnastikk. Enkelte av disse fagene dukker også med jevne mellomrom opp som hovedfagsperioder.

Avslutningsvis:

Steinerpedagogikken i et nøtteskall: Å arbeide med et fag over tid, gå i dybden og sette ting i sammenheng.

PÅMINNELSER:

Onsdag 31.01: Månedfest kl 11.15 i salen. Foreldre er velkomne til å se på.

Les mer
48 Treff

 

Følg oss på Facebook